TEST: Digitalarkivet

Norges viktigste nettsted for slektsgranskere. Inneholder søkbare folketellinger, kirkebøker, emigrantprotokoller og en rekke andre arkiver. Søkehastighet og tilgjengelig har den siste tiden blitt bedre. Stadige oppdateringer og to bra diskusjonsfora drar resultatet i positiv retning.

Av Lars H Alstadsæter (17.10.2004)

Adresse: http://digitalarkivet.uib.no
Redaktør:
Språk: Norsk (også delvis engelsk)
Oppdatert: Daglig
Vurdert: 05.2003

Vår vurdering:

Digitalarkivet er uten tvil landets viktigste nettsted for slektsgranskere. Her kan du søke i folketellingene fram til 1900, emigrantprotokoller, en god del kirkebøker og en rekke andre arkiver. Digitalarkivet består av selve Digitalarkivet (som er de “offentlig” registrerte arkivene) og Digitalpensjonatet (som er privatpersoners/foreningers registreringer av arkiver).

Det skjer mye privat registreringsarbeide rundt omkring i Norge. Digitalarkivet blir derfor oppdatert nesten daglig med nye søkbare arkiver. De viktigste arkivene er nok allikevel folketellingene fra 1801, 1865, 1875 og 1900. Flere av disse er landsdekkende.

Digitalarkivet fikk i fjor nytt utseende. Det nye utseendet innebærer faktisk at det viktigste med Digitalarkivet har blitt mer usynlig. Er du interessert i å søke i Digitalarkivet bør du derfor la blikket falle på den blå bunnlinjen i åpningsbildet. Det er der du finner de nyttige veiene videre. I venstremenyen - som ofte er der du bør gå for å komme videre - finnes lenker til mindre interessante sider innenfor og utenfor Digitalarkivet.

I bunnlinjen kan du velge å gå direkte til de ulike kildene (Kjeldetype), geografiske områder (‘Kommune/prestegjeld på kjeldetidspunktet’ eller ‘Dagens kommunar’) eller direkte til de viktigste kildene (‘1801’, ‘1865’ eller ‘1900’). Velger du den geografiske veien havner du innom et norgeskart og kan derfra velge fylke og så kommune. Deretter får du opp en oversikt over hvilke kilder som er registrert for denne kommunen. Ryddig og greit, men noe omstendelig. Med litt bearbeiding kunne du ha spart et skjermbilde og dermed litt tid.

Hvis du velger å gå direkte til kildetypene må du også klikke noen ganger for å komme til den kilden du er på jakt etter. Direktevalgene til de viktigste kildene har forenklet dette noe. Derfor et pluss for denne muligheten.

Når du søker i Digitalarkivet må du søke med ett og ett kriterium. Det er i utgangspunktet negativt, men etter at hastigheten på søk har blitt bedre, er dette et mindre problem.

Digitalarkivet har i tillegg til arkivene flere andre nyttige tilbud. Debattforumene (i venstremenyen) er sannsynligvis de beste i landet. Her er det lite snikksnakk, få endeløse debatter, men derimot raske og nyttige svar. Ordlista (i toppmenyen) inneholder foreløpig ikke mer enn noen hundre ordforklaringer, men det er mulig å legge inn forslag til ord som skal bli forklart. Da finner du flere ord i Otto Kalkars ‘Ordbog til det ældre danske sprog (1300-1700)’ (velg ‘Kalkar’ i toppmenyen). Til sammen 3.700 sider med ordforklaringer kan du slå opp elektronisk. Nyttig for den som leser gamle dokumenter.

Men husk: All informasjon du finner i Digitalarkivet er avskrift av originalkilder. Digitalarkivet er derfor en sekundærkilde og må behandles slik. Det betyr at du må sjekke informasjonen mot primærkildene.

Nyttige lenker:

Våre saker om Digitalarkivet
Digitalarkivets hjemmeside

---

Utskriftsvennlig versjon

---

10 enkle råd for nybegynnere

(02.01.03) Fikk du ei bygdebok i julepresang? Er nyttårsløftet ditt at du skal etablere kontakt med fjerne slektninger? Eller lovte du svigermor på julaften at du skal arrangere et slektsstevne? Vi gir nybegynnere innen slektsgransking 10 enkle råd.

Av Lars H Alstadsæter (03.01.2003)

Nedenfor finner du ingen råd om selve hobbien og granskerarbeidet du skal gjøre, men noen nyttige råd i tillegg til det faglige. For å lære mer om selve slektsgranskingen kan du lese artiklene i vår slektsskole.

---

1. Skriv ned alle opplysninger du finner
   Du tror kanskje at du kommer til å huske det du leser og får høre om dine aner (aner er dine forfedre/-mødre). Det kommer du ikke til å gjøre. Kjøp deg derfor penn og papir med en gang, og gjør det til en vane å notere ned
   alle opplysninger du finner.

---



2. Skriv ned hvor du har funnet opplysningene
   Du tror kanskje også at du kommer til å huske hvor du fant opplysningene. Det gjør du heller ikke. Om ett år trenger du å kontrollere om fødselsdatoen til tippoldemor var riktig. Da er det lurt å ha skrevet ned hvor du fant den opplysningen.

---



3. Snakk med eldre slektninger - nå
   Slektsgranskere har mange kilder - både muntlige og skriftlige. Eldre slektninger er ofte de beste og nærmeste kildene du har. Snakk med dem om alt de vet om familien, men gjør det nå. I motsetning til mange andre kilder er mennesker dessverre kilder som forsvinner, og uheldigvis noen ganger før vi får snakket med dem.

---



4. Ikke stol på alle kilder
   Ikke alt du kommer over av informasjon er riktig. Opplysninger du finner på Internett, i slektsbøker eller bygdebøker, er resultat av hva noen andre tror er riktig. Det er ofte ikke det. Finner du informasjon i sekundære kilder (f.eks på Internett, i slektsbøker eller bygdebøker) må du sjekke disse opplysningene i primære kilder. Kirkebøker, offentlige dokumenter og informasjon direkte fra dem som er/var berørt er eksempler på primære kilder. De fleste opplysningene i folketellingene må også kunnes defineres som primære.

---



5. Vær systematisk
   Som slektsgransker kommer du til å samle haugevis med informasjon. System og orden er derfor viktig. Har du en PC er sannsynligvis det enkleste å anskaffe et dataprogram for å holde orden på all informasjonen. Det finnes både enkle og avanserte dataprogram for slektsgranskere. Ett av disse passer helt sikkert for ditt behov. Nederst på siden finner du en lenke til en oversikt over slektsdataprogrammer.

---



6. Lær deg det grunnleggende
   Hvis du bruker litt tid på å lære litt om slektsgransking før du starter arbeidet, har du sannsynligvis spart deg for dobbeltarbeide. Det er mange slektsgranskere som har måttet gjøre om mye arbeid fordi de ikke hadde nok kunnskap første gang de samlet informasjonen. Kjøp ei lærebok om slektsgransking. Boka ‘Våre røtter’ bør være i alle slektsgranskeres bibliotek.

---



7. Ikke bare hva, når og hvor, men også hvordan og hvorfor
   Mange slektsgranskere samler på navn, datoer og steder. Senere oppdager de også at de skulle ha funnet ut mer om hvordan og hvorfor begivenhetene oppsto. Hvorfor flyttet noen fra et sted til et annet? Hvorfor ble en selveier plutselig husmann? Hvorfor døde så mange av barna i en familie i løpet av kort tid? Det er når du får ‘kjøtt på beinet’ at familiehistorien og menneskene bak navnene og datoene blir interessante.

---



8. Vær ærlig
   Ikke skryt på deg kongelige og adelige eller store gårder og pompøse historier. De fleste av oss har småkårsfolk som aner. Ikke gjør historien finere enn den er. Og gjem heller ikke bort fakta om kriminalitet, personlige tragedier eller kritikkverdige forhold. Unntaket er når det gjelder nålevende eller hvis det kan skade nålevende. Det er historien - den sanne historien - som er målet, men ikke for enhver pris.

---



9. Del kunnskapene med andre
   Det er mange som ønsker å få vite om slekten sin. Vær rundhåndet og raus når andre trenger hjelp og informasjon fra deg. Du vil få minst like mye i retur. Slektsgranskere er hyggelige mennesker - vi hjelper hverandre gjerne.

---



10. Ha det gøy
    Slektsgransking er en spennende og morsom hobby. Den har den fordelen at du kan legge den til side når motivasjonen ikke er på topp, og så kan du ta den opp igjen når krefter og arbeidslyst flommer over. Og du blir aldri ferdig. Det er alltid nye opplysninger og personer å finne. Alltid. Ha det gøy!

---

Nyttige lenker:

Slektskolen
Dataprogrammer for slektsgranskere

---

Utskriftsvennlig versjon

---

TEST: NSFs nettsider

Mye nyttig informasjon, men enkelte tjenester bærer preg av å være “under oppbygging”. Enkel layout, men informasjonsverdien oppveier manglende kvalitet på utseendet. Grei oversikt over hvilke sider som blir oppdatert. Faglig er innholdet av bra kvalitet.

Av Lars H Alstadsæter (17.06.2000)

Adresse: http://genealogi.no
Redaktør: Jo Rune Ugulen
Språk: Norsk
Oppdateres: Hyppig
Vurdert: juni 2000

Nyttige lenker:

Våre artikler om NSFs nettsider
NSFs hjemmeside

---

Utskriftsvennlig versjon

---

TEST: WinFamily 6

Opprinnelig et dansk program som nå blir videreutviklet i Norge.

Av Lars H Alstadsæter (17.04.2000)

Versjon: 6.01g
System: PC / Windows 95, 98
Utgitt: 2000 (oppdatering)
Språk: Norsk (og flere andre språk)
Pris: Kr 420
Vurdert: april 2000

Vår vurdering:

Ved import av en Gedcom-fil fikk vi en rekke feilmeldinger, og mange opplysninger ble ikke importert. Det er ikke mulig å legge inn flere navn på hver enkelt person i programmet, og det er kun 2 ledige fullverdige datafelt i tillegg til feltene for fødsel, dåp, død og begravelse. Det er alt for lite, selv om du kan legge inn andre opplysninger i et notatfelt (fritekstfelt). Programmet har en del spennende visuelle virkemidler. Illustrasjonene på ulike knapper og funksjoner er enkle å forstå, dessuten har programmet et interessant visuelt bilde for navigering blant en persons nærmeste slektninger. Programmet har de mest nødvendige utskriftsmuligheter. Fra personer som bruker programmet hevdes det at det er tungdrevet når antallet registrerte personer blir høyt. Vår testdatabase består av 170 personer, og programmet reagerte hurtig med en så liten personbase.

Selv om programmet har en del spennende visuelle løsninger, er begrensningene i hva som kan registreres i datafelt så store, at det drar helhetsinntrykket drastisk ned. Når programmet også har store problemer med import/eksport fra/til Gedcom, bør du tenke deg om flere ganger før du velger dette programmet.

Nyttige lenker:

Våre sider om WinFamily
Produsentens hjemmeside

---

Utskriftsvennlig versjon

---

TEST: DIS-Norges nettsider

Mye nyttig informasjon. En omfattende tjeneste. Dårlig og lite enhetlig layout. Lite informasjon om hvilken informasjon som er oppdatert. Dårlig oppfølging av enkelte tilbud. Dårlig tilpasning for ulike typer nettlesere og ulike skjermoppløsninger.

Av Lars H Alstadsæter (17.03.2000)

Adresse: www.disnorge.no
Redaktør: Ikke oppgitt
Språk: Norsk (enkelte sider på engelsk)
Oppdatert: Hyppig
Vurdert: mars 2000

Nyttige lenker:

Våre artikler om DIS-Norges nettsider
DIS-Norges hjemmeside

---

Utskriftsvennlig versjon

---

NSFs bibliotek stenger i mars og april

Biblioteket til Norsk slektshistorisk forening (NSF) blir stengt i mars og april på grunn av flytting.

Av Redaksjonen (20.02.2015)

Foreningen skriver følgende på sine nettsider:

Vi skal flytte en etasje ned i Øvre Slottsgate 2 til mer tidsriktige og nyoppussede lokaler. I den forbindelse vil biblioteket være stengt fra 1. mars til 5. mai. Vi gleder oss til nyåpningen, og håper vi får mange besøk etter flyttingen! Når vi åpner igjen vil også hele vårt bokregister ligge på nett.

---

Utskriftsvennlig versjon

---

Nasjonalbiblioteket arrangerer slektsgranskerkurs

Slektsgransking er en populær hobby. Det har også Nasjonalbiblioteket fått med seg. Derfor skal det i løpet av vinteren og våren arrangere slektsgranskerkurs på en rekke biblioteker landet rundt. Kursene arrangeres i samarbeid med DIS-Norge.

Av Redaksjonen (10.02.2015)

Siden november i fjor har Nasjonalbiblioteket i samarbeid med landets største slektsforskerforening DIS-Norge arrangert foredrag og brukerkurs for interesserte som vil lære mer om sine forfedre. Hittil er det gjort avtale med 12 biblioteker, og vårens kurs er allerede nær fullbooket. Bibliotekene i Bodø, Østre Toten, Stord, Stokke og Røros er de første som står for tur.

Nasjonalbiblioteket skriver følgende om kursene på sine nettsider:

Mange slektsforskere er vel bevandret i materialet som finnes i arkivene, slik som kirkebøker og folketellinger. Kjent for alle er det likevel ikke at også bokhylla.no inneholder godt med slektsforskergull: bygdebøker som er utsolgt fra forlaget, gamle aviser med dødsannonser og nekrologer, og kanskje til og med et bilde av oldemor, hvis hun har deltatt i en forening eller en historisk hendelse.

Basert på den virkelige historien om skomaker Undem som levde i Stavanger tidlig på 1900-tallet, er det laget en plakat til turneen i bibliotekene. Gjennom treff i gamle aviser ser vi hvordan denne skomakeren utdannet seg og hvordan bedriften hans vokste fram til det ble trangere tider på 1920-tallet da han gikk konkurs. Denne plakaten er ikke bare laget for å informere om kursene, men viser også hvordan du kan gå fram for å lete etter fakta om dine egne forfedre. Til nå har nærmere 250 biblioteker mottatt denne plakaten.

Nyttige lenker:

Omtale på Nasjonalbibliotekets nettsider

Nasjonalbibliotekets nettsider

---

Utskriftsvennlig versjon

---

DIS-Norge er 25 år

Landets største organisasjon for slektsgranskere fyller 25 år. Det hele startet på et stiftelsesmøte i et auditorium ved universitetet på Blindern i Oslo fredag 12. januar 1990. Der deltok 20 menn og 2 kvinner - av 134 inviterte. I dag har DIS-Norge mer enn 10.000 medlemmer og 20 distriktslag fordelt over hele landet. Vi gratulerer!

Av Redaksjonen (16.01.2015)

Nyttige lenker:

Slik omtaler DIS-Norge sitt jubileum

---

Utskriftsvennlig versjon

---

Skattejakt i slekta

- Slektsforskning kan sammenliknes med en skattejakt. Men her er som regel kartet ikke ferdig og kan vise vei. Slektskartet blir tegnet etter hvert som personer og opplysninger legges inn og faller på plass, men før vi kommer så langt, har veien kanskje vært både lang og full av utfordringer. Det skriver arkivar Grethe Flood i Riksarkivet på Arkivverkets blogg.

Av Redaksjonen (09.01.2015)

Nyttige lenker:

Les blogginnlegget om skattejakten

Arkivverkets nettsider

---

Utskriftsvennlig versjon

---

RootsMagic lover import av TMG-data

For noen uker siden kunngjorde produsenten av slektsdataprogrammet The Master Genealogist (TMG) at de ikke lenger kommer til å videreutvikle programmet. Hva skal da TMG-brukerne gjøre? En mulighet er å ta i brk slektsdataprogrammet RootsMagic. Nå lover produsenten av RootsMagic at en direkte importmulighet fra TMG snart skal bli tilgjengelig.

Av Redaksjonen (11.09.2014)

RootsMagic skriver dette på sine nettsider:

On July 29th, Wholly Genes Software announced that they would be discontinuing "The Master Genealogist" (TMG). Since then quite a number of TMG users have contacted us directly and on our message boards asking what their options were for converting their data to RootsMagic.

While their data could be transferred via GEDCOM, there are quite a few things that TMG doesn't currently export to GEDCOM, so those data types would be lost. Among those: witnesses, roles, source templates, etc.

We have made the decision to add a direct TMG import to the next RootsMagic update which will preserve that information as best as possible. Of course no import can be 100% clean just because of different data models, template languages, etc., but we are making every effort to minimize the amount of "clean up" needed when moving from TMG to RootsMagic.

If you are a TMG user, or know a TMG user who is contemplating moving to another genealogy software, feel free to let them know that we expect to have this direct import available in the next couple of weeks.

Nyttige lenker:

Roots Magics hjemmesider

---

Utskriftsvennlig versjon

---

TMG avvikles

Det anerkjente slektsdataprogrammet The Master Genealogist (TMG) avvikles og kommer derfor ikke i nye utgaver. Det betyr at versjon 9.03 blir den siste. Produsenten lover kundestøtte ut 2014 og at det kan komme enkelte mindre oppdateringer av feil i programvaren. Dermed forsvinner et av verdens beste slektsdataprogram fra markedet.

Av Lars H Alstadsæter (30.07.2014)

TMG har i mange år vært kåret til et av verdens beste slektsdataprogram. Programmet er fleksibelt, avansert og gir mulighet for registrering av mange typer data og detaljer om disse. Det har dessverre betydd at brukerne må være mer enn middels interessert i både databehandling og slektsgransking for å få full nytte av programmet. Mange hobbyslekstgranskere har derfor valgt enklere programvare. TMG har likevel hatt en stor og trofast brukergruppe både i Norge og i mange andre land.

Produsent Bob Velke skriver i et nyhetsbrev til brukerne at det er for få brukere som er interessert i programmets avanserte funksjoner til at han kan opprettholde den nødvendige infrastruktur for kundestøtte og programutvikling. Dessuten er det helsemessige årsaker til at han nå må redusere virksomheten til firmaet Wholly Genes, som er produsenten bak TMG.

Blant TMGs brukere har det det siste døgnet kommet mange triste reaksjoner på Bob Velkes beslutning. I Norge skriver TMGs viktigste bidragsyter og kundestøtte følgende til norske brukere: "Norsk brukerstøtte og brukerforum fortsetter likevel på ubestemt tid fra herværende epostgruppe og på min hjemmeside http://www.tha.no."

slekt.no har i mange tester gitt TMG terningkast 6, men siste oppdatering til versjon 9 var vi noe skuffet over. Det er andre slektsdataprogram som de siste årene har fått bedre funksjonalitet og bedre støtte for f. eks Google Maps enn det TMG har fått. I en stor test som amerikanske Top Ten Reviews gjorde nå i juli ble TMG rangert som nr 6 av slektsdataprogrammene som ble testet. I den testen deltok ikke norske Embla eller svenske Disgen. For noen år siden ville sannsynligvis TMG vunnet en slik test.

For TMG-brukere vil sannsynligvis versjon 9.03 i lang tid være et godt program. Ulempen er at det ikke finnes fullgode løsninger for å flytte data fra TMG til andre slektsdataprogram. Eksport ved hjelp av Gedcom vil flytte de viktigste dataene, men ikke alle detaljer mange TMG-brukere har registrert. Dermed kan overgang til et annet slektsdataprogram bety en stor manuell jobb for mange.

Og så kan det kanskje være grunn til å håpe at et annet firma kjøper programvarerettighetene til TMG og videreutvikler programmet videre...

Nyttige lenker:

Produsentens nyhetsbrev om avvikling av TMG

Produsentens hjemmeside

Norsk nettside om TMG

Våre nettsider om TMG

---

Utskriftsvennlig versjon

---

Er du i slekt med en eidsvollmann?

17. mai 2014 er det 200 år siden Norge fikk sin grunnlov. Det var de 112 mennene som utgjorde riksforsamlingen på Eidsvoll som vedtok grunnloven. Riksarkivet og foreningen DIS-Norge har de siste årene registrert etterkommerne etter disse 112 mennene. Det er registrert mer enn 60.000 etterkommere. Er du en av dem?

Av Redaksjonen (30.04.2014)

På prosjektets nettsider står det følgende om prosjektet:

Riksarkivaren og DIS-Norge samarbeider om å finne etterkommere til alle eidsvollsmennene frem til i dag og presentere informasjonen på denne siden. I første fase av prosjektet, som varte frem til 31.12.2012 gjaldt det å finne de grunnleggende slektsopplysningene for flest mulig eidsvollsmenn. Prosjektet het da Adopter en eidsvollsmann, og det lyktes å få inn 85 slektstrær, mer eller mindre fullstendige, fra frivillige slektsforskere. Tusen takk til alle bidragsyterne! Av de resterende 112 eidsvollsmenn er 10 barnløse og 12 foreløpig uten etterkommere på siden vår, men vi vet at de har etterslekt.

I andre fase har databasen gjennomgått en viss kvalitetskontroll. Inngifte blant etterkommerne førte til at noen personer var oppført flere steder i basen uten at det kom frem at det dreide seg om en og samme person. Vi har også ryddet opp i det, slik at hver person opptrer bare ett sted i databasen og med alle relevante slektsskapsbånd intakt.

I fase tre som begynner i midten av mai 2013 ønsker vi å få fylt på med så mange etterkommere som mulig, og å få mer informasjon om dem som allerede finnes i basen. Hvis du ønsker å bidra, kontakt .(JavaScript must be enabled to view this email address).

I prosjektet er Riksarkivarens rolle primært å sørge for at dataene blir gjort tilgjengelig og lagret på en betryggende måte. DIS-Norges rolle er primært å administrere innsatsen fra de frivillige. Begge organisasjonene har arbeidet for å legge til rette for god kvalitet på sidene og på mulighet for alle til å bidra, men kan ikke ta ansvar for at all informasjon som ligger på nettsiden er korrekt til enhver tid.

Etter at VG i april 2014 publiserte en mulighet for å søke i databasen ble det i løpet av få uker utført over en million søk.

Nyttige lenker:

Eidsvollmennenes etterkommere
NRKs artikkel om prosjektet
VGs søkeside

---

Utskriftsvennlig versjon

---

Hva skjer med Disgen?

Det svenske slektsdataprogrammet Disgen har i mange år vært svært populært i Norge. Nå er det mer enn fem år siden forrige omfattende oppgradering av programmet. Det er lenge siden. Hva skjer nå?

Av Redaksjonen (28.04.2014)

I følge produsenten, den svenske DIS-organisasjonen, skal det komme en ny versjon av Disgen i år. Den har foreløpig navnet Disgen 2014.

En viktig endring er bytte av databasemotor.Det betyr at det må lages en versjon som klarer å konvertere data fra tidligere versjoner til den nye.

Produsenten skriver i medlemsbladet Diskulogen at det er viktig å videreføre eksisterende funksjonalitet. Det står ingenting om nye funksjoner i den nye versjonen av Disgen.

Dermed må vi bare vente...

Nyttige lenker:

Produsentens hjemmesider

---

Utskriftsvennlig versjon

---

Ny utgave av TMG innfrir ikke helt

Slektsdataprogrammet The Master Genealogist (TMG) har nå endelig kommet i ny utgave. TMG er et av de beste slektsdataprogrammene som finnes, men det har en høy brukerterskel. Derfor er det sannsynligvis et program for deg som er en litt avansert slektsgransker med noe datakunnskaper. TMG har nå tatt spranget fra versjon 8 til versjon 9. Første tilbakemelding fra oss er at vi hadde forventet mer...

Av Redaksjonen (07.02.2014)

TMG har i mange år vært vår favoritt blant slektsdataprogrammene. Da Legacy i fjor høst kom i versjon 8 kåret vi imidlertid det som det beste slektsdataprogrammet.

Oppdateringen av TMG fra versjon 8 til versjon 9 hadde vi forventet skulle inneholde mye av det Legacy lanserte i fjor. Det ser dessverre ikke ut som at TMG fullt ut svarer på utfordringen fra Legacy. TMG 9 virker umiddelbart som en mindre oppdatering av TMG 8 enn som en helt ny og framtidsrettet utgave.

TMG er fortsatt det mest komplekse, tilpasningvennlige, fleksible og komplette slektsdataprogrammet. Men det taper stadig mer på brukervennlighet og tilpasning til nye nettjenester. Legacy har for eksempel en funksjon som heter "Sett slekta på kartet". Det er en funksjon som geotagger alle stedsnavn og plasserer dem i et kart. Funksjonen er langt fra feilfri, men den er der. TMG tilbyr - så vidt vi kan se - ingen slik funksjon. Legacy har mange forhåndsdefinerte utskrifter. TMG har færre, men har større fleksibilitet i å lage personlige utskrifter. TMGs løsning krever derfor mer kompetanse hos brukeren.

Overgangen fra TMG 8 til TMG 9 virker som innføring av noen få nye funksjoner og ellers en rekke feilrettinger fra versjon 8.08. Vi hadde håpet at TMG i større grad hadde vært et stort sprang framover.

Kjøper du TMG som fullstendig produkt koster det $ 59 (eller 369 kr fra norsk forhandler). Oppgradering fra versjon 8 koster $ 30 (eller 179 kr fra norsk forhandler).

(Denne artikkelen er basert på en dag med bruk av TMG 9. Vi kommer senere tilbake med en grundigere test av programmet.)

Nyttige lenker:

Våre sider om TMG (slekt.no) TMG - norsk forhandler TMG - produsentens nettsider

---

Utskriftsvennlig versjon

---

Nytt Digitalarkiv utsatt - heldigvis

Digitalarkivet er sannsynligvis norske slektsgranskeres viktigste informasjonskilde. Arkivverket hadde planlagt å bytte ut det eksisterende Digitalarkivet med et nytt fra 1. januar. Nå har de heldigvis utsatt overgangen. Arkivverket begrunner det med overføring av data. Vi er glade for det på grunn av brukervennligheten.

Av Redaksjonen (31.12.2013)

Digitalarkivet inneholder kirkebøker, folketellinger og en rekke andre viktige arkiver for oss slektsgranskere. Sannsynligvis er Digitalarkivet den viktigste kilden for et stort flertall av norske slektsgranskere. Digitalarkivet gjør at du nå kan sitte hjemme og søke i primærkilder du tidligere måtte lese som mikrofilmer på biblioteket.

Den nåværende utgaven av Digitalarkivet har fra et brukerperspektiv vært forståelig og logisk oppbygd. Det har vært lett å utføre både enkle og komplekse søk. Og papirutskrifter av informasjon du har funnet har vært gode.

I løpet av 2013 har Arkivverket bygd opp en ny versjon av Digitalarkivet. Den skulle fra nyttår erstatte det gamle Digitalarkivet. Heldigvis skjer ikke det.

Riksarkivar Ivar Fonnes har i dag lagt ut følgende melding på Arkivverkets nettsider:

Vi har utsatt avstengningen av den gamle versjonen av Digitalarkivet med tre måneder til 31. mars 2014. Dette gjøres for å få overført alle vesentlige datasett til det nye systemet før det gamle stenges av. De mest sentrale data er allerede overført, og vi regnet med at det ikke ville by på vesentlige ulemper for brukerne om det som gjenstår tas de første ukene og månedene etter omleggingen. De mange henvendelsene vi har fått de siste par dagene, tyder imidlertid på noe annet. Mange har gitt uttrykk for at de har bruk for det materialet som ennå ikke er overført, og vi finner det derfor riktig å ta hensyn til dette og utsette avstengningen.

Vi vil øke ressursinnsatsen på arbeidet med overføring av data, slik at vi kan være i mål til utgangen av mars. De data som antas å bli mest brukt, vil bli tatt først. Vi oppfordrer derfor brukere som har behov for bestemte datasett, om å kontakte Digitalarkivet for å sikre at dette materialet kommer tidlig i køen.

Etter det jeg har fått opplyst fra statistikken for desember, skjer nå rundt 55-60 % av bruken på den nye versjonen av Digitalarkivet. Jeg henstiller til de øvrige brukerne om å benytte tiden fram til slutten av mars til å gå inn i det nye systemet, slik at alle er godt forberedt når det gamle stenges av. All erfaring tilsier at det er lite lystbetont å forlate et system som er godt innarbeidet, og gå over til noe nytt. Men jeg oppfordrer alle til å se på de nye mulighetene, innhente veiledning fra våre folk i Digitalarkivet og utnytte det nye systemet slik det er forutsatt. Jeg kan forsikre om at det vil skje en mer eller mindre kontinuerlig videreutvikling av systemet, med sikte på forbedringer og nye muligheter. Vi vil også jobbe med å forbedre integreringen med andre nett-tilbud som Arkivverket er involvert i.

Den gamle versjonen av Digitalarkivet vil bli avstengt 31.03.2014 kl. 24.00, og fristen vil ikke bli ytterligere forlenget.
Jeg ønsker dere alle et godt nytt år og lykke til med bruken av Digitalarkivet!

Vennlig hilsen
Ivar Fonnes
riksarkivar

Hvorfor ønsker vi fortsatt tilgang til det "gamle" Digitalarkivet?

Det er to viktige årsaker til det:

1) Det var enklere å velge datakilde i det gamle Digitalarkivet. Der valgte du f. eks kilde (f. eks skannede kirkebøker eller folketellingen i 1900). Og så valgte du fylke. Dermed fikk du enkelt oversikt over alle registreringer på fykesnivå. Og så kunne du velge kommune. Dermed fikk du oversikt over alle registreringer for kommunen du valgte. Når du så skulle søke kunne du trinnvis bygge opp komplekse søk.

2) Når du hadde funnet informasjonen du søkte var det mulig å lage gode utskrifter på papir.

Hva er problemet med det nye Digitalarkivet?

1) Det er mer komplisert og mindre oversiktlig å finne de dataene du leter etter. Og vi har til nå fått flere feilmeldinger enn før. Det kan selvfølgelig skyldes at vi har gjort feil i søkene våre, men dette er feil vi ikke opplevde i det gamle Digitalarkivet. Og vi får ikke lenger samme oversikt på fylkes- og kommunenivå som før. Det er en beklagelig endring.

2) Papirutskrifter fra det nye Digitalarkivet har to vesentlige svakheter. Utskrift i stående A4-format ender opp med skrift som er så liten at den er uleselig. Utskrift i liggende A4-format er leselig, men går over flere sider enn utskrifter i det gamle Digitalarkivet.

Derfor er vi glade for at det gamle Digitalarkivet fortsatt virker.

Vi skal senere mer fullstendig teste det nye Digitalarkivet. Slik det framstår i dag får det dårligere karakter enn det gamle Digitalarkivet. Og det er vel ikke hensikten med å lansere noe nytt? Derfor: Kjære Arkivverket, tenk dere om...

Nyttige lenker:

Arkivverkets nettsider

Det "gamle" Digitalarkivet

Det "nye" Digitalarkivet

---

Utskriftsvennlig versjon

---