Når du vil diskutere slektsgransking

(31.01.05) Du kan diskutere slektsgransking elektronisk. For noen måneder siden lanserte DIS-Norge sitt nye Slektsforum. Men det finnes mange flere diskusjonsfora - enten på Internett, via e-post eller som nyhetsgrupper. Kvaliteten er svært ulik. Vi har testet tre av de største og viktigste.

Av Lars H Alstadsæter (31.01.2005)

Disse tre foraene bruker tre ulike distribusjonsmåter. Vi har ikke i denne testen beskrevet hvordan du får tilgang til disse distribusjonsmåtene (Internett, nyhetsgrupper eller e-post).

Digitalarkivets debattforum

Hos Digitalarkivet kan du delta i to ulike diskusjonsfora. Det ene handler om slektsgransking (brukerforumet), det andre om Digitalarkivet og kildene som finnes der (arkivforumet). I disse forumene får du kvalifisert hjelp og diskusjonene handler om akkurat det du forventer - slektsgransking. Det er mange som leser innleggene og det gis ofte gode svar. Her finnes det svært sjelden avsporinger og heller ikke innlegg som burde vært postlagt helt andre steder.

Dette er i dag det aller beste stedet å stille spørsmål som handler om slektsgransking. Har du behov for hjelp med et dataprogram for slektsgransking er ikke dette stedet.

Diskusjonsforumene i Digitalarkivet er nettbasert. Det betyr at du må være koblet til Internett for å lese og svare på innlegg. Du får heller ikke noe varsel om nye innlegg, men må selv aktivt gå inn for å lese hva som er skjedd siden forrige gang du var pålogget.

+	Saklig, mange brukere, du får som regel svar.
-	Du må være koblet på Internett for å bruke forumet.

Slektsforum (DIS-Norge)

"Et forum for etterlysninger og slektsfaglige diskusjoner - slektsforskernes digitale møteplass." Slik presenterer DIS-Norge sitt nye diskusjonsforum. Slektsforum erstatter blant annet det tidligere DISforum/DIScafe. Sammenlignet med Digitalarkivets fora er Slektsforum mer uoversiktlig. Forumet er inndelt i omtrent 500 (sic!) underkategorier. Selv med fargekoding og søkemuligheter sier det seg selv at dette blir vanskelig å holde oversikt over. Derfor er kanskje også trafikken
liten og antall brukere som bidrar lavt. Mens Slektsforum i løpet av ett døgn får vel 20 innlegg har Digitalarkivets brukerforum mer enn 70 innlegg.

Også Slektsforum er nettbasert. Men du kan få tilsendt en e-post med beskjed om nye innlegg i debatter du er interessert i. Du har også langt flere søkemuligheter her enn i Digitalarkivets fora.

+	Gode søkemuligheter, stor tematisk bredde.
-	For mange kategorier, uoversiktlig, for lite trafikk.

Nyhetsgruppene no.slektsforsking.xxx

Det finnes tre norske nyhetsgrupper om slektsgransking. Det er no.slektsforsking.etterlysing, no.slektsforsking.it og no.slektsforsking.diverse. Her er det stor aktivitet, men den faglige debatten blir til tider hemmet av uønskede innlegg om pornografi osv. Stiller du et spørsmål her får du ofte hjelp, men svarene er ikke alltid like gode som hos Digitalarkivet. Her er det et eget forum for IT. Det kan være nyttig for mange slektsgranskere. Det er også en fordel at nyhetsgruppene er
inndelt i etterlysinger, IT og diverse. I diverse-gruppa diskuteres det meste knyttet opp mot slektsgransking.

Meldingene i nyhetsgruppene kan du laste ned til din egen PC og så lese dem i fred og ro uten å være koblet opp på nettet. Dermed sparer du penger hvis du bruker ISDN eller modem.

+	Mange deltakere, du kan jobbe 'offline'
-	Mye useriøst, til tider dårlig kvalitet på svarene

IKKE TESTET

I tillegg til disse tre diskusjonsforumene finnes det flere andre fora for slektsgranskere. Flere slektsdataprogrammer har diskusjonsfora som enten finnes på Internett, som nyhetsgrupper eller som e-post-grupper.

Slektsdataprogram som TMG, Brother's Keeper, Disgen og Legacy har alle egne diskusjonsfora. Disse er beregnet på deg som bruker et spesielt program. Disse foraene er svært nyttige, og de holder seg som regel til saken. Sjekk med din programleverandør.

Nyttige lenker:

Digitalarkivets brukerforum.
DIS-Norges slektsforum.

Utskriftsvennlig versjon

Nedenfor finner du en kortversjon. Les hele artikkelen her!

Snakk med eldre slektninger - nå
Eldre slektninger er ofte de beste og nærmeste kildene du har. Snakk med dem om alt de vet om familien, men gjør det nå.

Bygdebøker - gode sekundærkilder
I mange kommuner og bygder er det laget bygdebøker med gårds- og slektshistorie. Her kan du ofte finne informasjon om slekta og om gårder/steder hvor familien har bodd.

Folketellinger i Digitalarkivet
I folketellingene finner du navnene på alle som bodde på et bosted på en bestemt dato. Det betyr at du ofte finner far, mor og barn.

Kirkebøker
Kirkebøker er blant slektsgranskernes aller viktigste kilder. I kirkebøkene finnes dåp, konfirmasjon, vielse og dødsfall.

Still spørsmål - og få hyggelige svar
Det finnes flere elektroniske diskusjonsfora på internett. Her kan du be om hjelp - både helt grunnleggende hjelp og mer avanserte spørsmål.

Meld deg inn i en forening
Som medlem i en slektsgranskerforening eller et historielag treffer du andre som driver med samme hobby. Der får du også hjelp og veiledning.

Skriv ned alle opplysninger du finner
Du tror kanskje at du kommer til å huske det du leser og får høre om dine aner (aner er dine forfedre/-mødre). Det kommer du ikke til å gjøre. Kjøp deg derfor penn og papir med en gang, og gjør det til en vane å notere ned alle opplysninger du finner.

Skriv ned hvor du har funnet opplysningene
Du tror kanskje også at du kommer til å huske hvor du fant opplysningene. Det gjør du heller ikke. Om ett år trenger du å kontrollere om fødselsdatoen til tippoldemor var riktig. Da er det lurt å ha skrevet ned hvor du fant den opplysningen.

Ikke stol på alle kilder
Ikke alt du kommer over av informasjon er riktig. Opplysninger du finner på internett, i slektsbøker eller bygdebøker, er resultat av hva noen andre tror er riktig. Det er ofte ikke det.

Vær systematisk
Som slektsgransker kommer du til å samle haugevis med informasjon. System og orden er derfor viktig.

Lær deg det grunnleggende
Hvis du bruker litt tid på å lære litt om slektsgransking før du starter arbeidet, har du sannsynligvis spart deg for mye dobbeltarbeide.

Ikke bare hva, når og hvor, men også hvordan og hvorfor
Mange slektsgranskere samler på navn, datoer og steder. Senere oppdager de også at de skulle ha funnet ut mer om hvordan og hvorfor begivenhetene oppsto.

Vær ærlig
Ikke skryt på deg kongelige og adelige eller store gårder og pompøse historier. De fleste av oss har småkårsfolk som aner. Ikke gjør historien finere enn den er.

Del kunnskapene med andre
Det er mange som ønsker å få vite om slekten sin. Vær rundhåndet og raus når andre trenger hjelp og informasjon fra deg. Du vil få minst like mye i retur. Slektsgranskere er hyggelige mennesker - vi hjelper gjerne hverandre .

Ha det gøy
Slektsgransking er en spennende og morsom hobby. Den har den fordelen at du kan legge den til side når motivasjonen ikke er på topp, og så kan du ta den opp igjen når krefter og arbeidslyst flommer over. Og du blir aldri ferdig. Det er alltid nye opplysninger og personer å finne. Alltid. Ha det gøy!

ANNONSER: