Nyttig bok om emigranter

Dette kan være årets julegave til deg som leter etter slekt i Nord-Amerika. Liv Marit Haakenstads oppdaterte, utvidede og forbedrede utgave av "Slektsgranskerens guide til utvandringen 1825 - 1930" aspirerer til å bli et standardverk for slektsgranskere som søker etter nordmenn og -kvinner som utvandret til Nord-Amerika. I tillegg til å være et nyttig oppslagsverk er dette godt lesestoff.

Av Lars H Alstadsæter (15.12.2013)

Slektsgranskerens guide til utvandringen 1825 - 1930
Forfatter: Liv Marit Haakenstad
Forlag: Vigmostad & Bjørke
Utgitt: 2013 (2. utgave)
ISBN: 978-82-419-0872-9
Vurdert: Desember 2013
Terningkast: 6

Liv Marit Haakenstad utga i 2008 første utgave av boka "Slektsgranskerens guide til utvandringen 1825 - 1930". Hun fikk allerede den gang en rekke gode omtaler, men vi hadde en del kritiske innvendinger til systematikk, oppbygning og innhold. Alt det lar vi nå ligge, for Haakenstad har i den nye utgaven rettet opp alt som var av innvendinger i 2008.

Årets utgave av boka er utvidet fra ca 350 sider til vel 430 sider. Noe av utvidelsen skyldes økt bruk av bilder og illustrasjoner, og en forbedret layout. Årets utgave har en delikat layout og er krydret med en rekke bilder, tabeller og kart. Vår eneste innvending er skrifttypen på overskriftene. Den avviker fra øvrig layout, men det er nok mer en smakssak enn en reell innvending.

Boka har nå en oppbygning og struktur som gjør den velegnet både for lesning fra perm til perm, og som oppslagsverk for den som trenger å finne konkrete opplysninger om alt fra rederier, seilingsruter, ankomststeder i USA og Canada, hvor nordmenn bosatte seg, kilder i Norge og USA/Canada eller mye annet. Boka er rett og slett en svært nyttig ABC og ei god bok å lese fra A til Å.

Boka er godt lesestoff fordi den presenterer historier om enkeltmennesker, samtidig som den setter hendelser og historier inn i en større kontekst. Og den er et godt oppslagsverk fordi den er godt systematisert og presenterer en stor mengde faktaopplysninger.

Ei bok med en så stor mengde faktaopplysninger inneholder sannsynligvis en del feil, men vår begrensede sjekk av faktaopplysninger avslørte ingen faktafeil. Det ser ut som Haakenstad har gjort en god jobb med kontroll av fakta.

"Slektsgranskerens guide til utvandringen 1825 - 1930" bør være ditt julegaveønske hvis du trenger godt fortalt, lærerikt og spennende lesestoff i romjula, eller hvis du trenger et relevant og nyttig oppslagsverk om utvandringen fra Norge til Nord-Amerika.

Og Liv Marit Haakenstad har ved denne nye utgaven av boka markert seg som en viktig bidragsyter til slektshistorisk litteratur i Norge.

Nyttige lenker:

Forlagets presentasjon av boka

Utskriftsvennlig versjon

Nedenfor finner du en kortversjon. Les hele artikkelen her!

Snakk med eldre slektninger - nå
Eldre slektninger er ofte de beste og nærmeste kildene du har. Snakk med dem om alt de vet om familien, men gjør det nå.

Bygdebøker - gode sekundærkilder
I mange kommuner og bygder er det laget bygdebøker med gårds- og slektshistorie. Her kan du ofte finne informasjon om slekta og om gårder/steder hvor familien har bodd.

Folketellinger i Digitalarkivet
I folketellingene finner du navnene på alle som bodde på et bosted på en bestemt dato. Det betyr at du ofte finner far, mor og barn.

Kirkebøker
Kirkebøker er blant slektsgranskernes aller viktigste kilder. I kirkebøkene finnes dåp, konfirmasjon, vielse og dødsfall.

Still spørsmål - og få hyggelige svar
Det finnes flere elektroniske diskusjonsfora på internett. Her kan du be om hjelp - både helt grunnleggende hjelp og mer avanserte spørsmål.

Meld deg inn i en forening
Som medlem i en slektsgranskerforening eller et historielag treffer du andre som driver med samme hobby. Der får du også hjelp og veiledning.

Skriv ned alle opplysninger du finner
Du tror kanskje at du kommer til å huske det du leser og får høre om dine aner (aner er dine forfedre/-mødre). Det kommer du ikke til å gjøre. Kjøp deg derfor penn og papir med en gang, og gjør det til en vane å notere ned alle opplysninger du finner.

Skriv ned hvor du har funnet opplysningene
Du tror kanskje også at du kommer til å huske hvor du fant opplysningene. Det gjør du heller ikke. Om ett år trenger du å kontrollere om fødselsdatoen til tippoldemor var riktig. Da er det lurt å ha skrevet ned hvor du fant den opplysningen.

Ikke stol på alle kilder
Ikke alt du kommer over av informasjon er riktig. Opplysninger du finner på internett, i slektsbøker eller bygdebøker, er resultat av hva noen andre tror er riktig. Det er ofte ikke det.

Vær systematisk
Som slektsgransker kommer du til å samle haugevis med informasjon. System og orden er derfor viktig.

Lær deg det grunnleggende
Hvis du bruker litt tid på å lære litt om slektsgransking før du starter arbeidet, har du sannsynligvis spart deg for mye dobbeltarbeide.

Ikke bare hva, når og hvor, men også hvordan og hvorfor
Mange slektsgranskere samler på navn, datoer og steder. Senere oppdager de også at de skulle ha funnet ut mer om hvordan og hvorfor begivenhetene oppsto.

Vær ærlig
Ikke skryt på deg kongelige og adelige eller store gårder og pompøse historier. De fleste av oss har småkårsfolk som aner. Ikke gjør historien finere enn den er.

Del kunnskapene med andre
Det er mange som ønsker å få vite om slekten sin. Vær rundhåndet og raus når andre trenger hjelp og informasjon fra deg. Du vil få minst like mye i retur. Slektsgranskere er hyggelige mennesker - vi hjelper gjerne hverandre .

Ha det gøy
Slektsgransking er en spennende og morsom hobby. Den har den fordelen at du kan legge den til side når motivasjonen ikke er på topp, og så kan du ta den opp igjen når krefter og arbeidslyst flommer over. Og du blir aldri ferdig. Det er alltid nye opplysninger og personer å finne. Alltid. Ha det gøy!

ANNONSER: