(04.02.05) To oversikter over kirkegårder/gravsteder er lansert de siste ukene. Begge kan bli nyttige verktøy for slektsgranskere, men foreløpig er ingen av oversiktene gode nok. Det finnes mer 1.600 kirkebygg i Norge. Ved mange av dem er det også gravsteder. Dessuten er det gravsteder som ikke hører til ved et kirkebygg.
Av Lars H Alstadsæter (04.02.2005)
Torleif Haugødegård og Egil Røste har tatt initiativ til en oversikt over alle norske kirker og kirkegårder. Oversikten skal i følge initiativtakerne omfatte kirker/kirkegårder som er i drift og kirkegårder som fortsatt eksisterer med gravstøtter. Til nå har de to med god hjelp fra mange andre slektsgranskere samlet en oversikt over vel 2.300 kirker/kirkegårder.
Oversikten er samlet i to enkle tabeller. Den ene alfabetisk etter kirken/gravstedets navn, den andre er sortert etter fylke og kommune. Ved hjelp av søkefunksjonen i nettleseren er det enkelt å finne fram til hvor en navngitt kirke/gravsted er eller finne en oversikt over hvilke kirker/gravsteder som er i en bestemt kommune.
Fortsatt får de to initiativtakerne inn korrigeringer og nye opplysninger. Oversikten er derfor ikke fullstendig og feilfri. Dessuten mangler ytterligere opplysninger om kirkene og ikke minst gravplassene. Opplysninger om kartkoordinater kan også være nyttig.
Den andre oversikten lages av DIS-Norge og ble lansert som en testversjon av et framtidig gravstedsregister. Lanseringen kom noen få dager etter at Haugødegård lanserte sin oversikt. DIS-Norges oversikt bærer foreløpig preg av å være høyst uferdig. Gravplassoversikten er ikke så omfattende som Haugødegårds.
DIS-Norge har som ambisjon å registrere alle gravsteder med navn på de som er gravlagt der og med bilder av gravminnene. Foreløpig er i underkant av 300 gravsteder/-minner registrert. Målsettingen er god. Klarer DIS-Norge å fullføre dette arbeidet får norske slektsgranskere en unik base med opplysninger om avdøde personer og deres gravsteder.
Foreløpig er oversiktene kun et enkelt hjelpemiddel for å finne kirker og gravplasser, men begge oversiktene kan bli gode verktøy for slektsgranskere.
Torleif Haugødegårds oversikt over kirker/kirkegårder.
DIS-Norges gravstedsoversikt.
Utskriftsvennlig versjon
Nedenfor finner du en kortversjon. Les hele artikkelen her!
Snakk med eldre slektninger - nå
Eldre slektninger er ofte de beste og nærmeste kildene du har. Snakk med dem om alt de vet om familien, men gjør det nå.
Bygdebøker - gode sekundærkilder
I mange kommuner og bygder er det laget bygdebøker med gårds- og slektshistorie. Her kan du ofte finne informasjon om slekta og om gårder/steder hvor familien har bodd.
Folketellinger i Digitalarkivet
I
folketellingene finner du navnene på alle som bodde på et bosted på en bestemt dato. Det betyr at du ofte finner far, mor og barn.
Kirkebøker
Kirkebøker er blant slektsgranskernes aller viktigste kilder. I kirkebøkene finnes dåp, konfirmasjon, vielse og dødsfall.
Still spørsmål - og få hyggelige svar
Det finnes flere elektroniske diskusjonsfora på internett. Her kan du be om hjelp - både helt grunnleggende hjelp og mer avanserte spørsmål.
Meld deg inn i en forening
Som medlem i en slektsgranskerforening eller et historielag treffer du andre som driver med samme hobby. Der får du også hjelp og veiledning.
Skriv ned alle opplysninger du finner
Du tror kanskje at du kommer til å huske det du leser og får høre om dine aner (aner er dine forfedre/-mødre). Det kommer du ikke til å gjøre. Kjøp deg derfor penn og papir med en gang, og gjør det til en vane å notere ned alle opplysninger du finner.
Skriv ned hvor du har funnet opplysningene
Du tror kanskje også at du kommer til å huske hvor du fant opplysningene. Det gjør du heller ikke. Om ett år trenger du å kontrollere om fødselsdatoen til tippoldemor var riktig. Da er det lurt å ha skrevet ned hvor du fant den opplysningen.
Ikke stol på alle kilder
Ikke alt du kommer over av informasjon er riktig. Opplysninger du finner på internett, i slektsbøker eller bygdebøker, er resultat av hva noen andre tror er riktig. Det er ofte ikke det.
Vær systematisk
Som slektsgransker kommer du til å samle haugevis med informasjon. System og orden er derfor viktig.
Lær deg det grunnleggende
Hvis du bruker litt tid på å lære litt om slektsgransking før du starter arbeidet, har du sannsynligvis spart deg for mye dobbeltarbeide.
Ikke bare hva, når og hvor, men også hvordan og hvorfor
Mange slektsgranskere samler på navn, datoer og steder. Senere oppdager de også at de skulle ha funnet ut mer om hvordan og hvorfor begivenhetene oppsto.
Vær ærlig
Ikke skryt på deg kongelige og adelige eller store gårder og pompøse historier. De fleste av oss har småkårsfolk som aner. Ikke gjør historien finere enn den er.
Del kunnskapene med andre
Det er mange som ønsker å få vite om slekten sin. Vær rundhåndet og raus når andre trenger hjelp og informasjon fra deg. Du vil få minst like mye i retur. Slektsgranskere er hyggelige mennesker - vi hjelper gjerne hverandre .
Ha det gøy
Slektsgransking er en spennende og morsom hobby. Den har den fordelen at du kan legge den til side når motivasjonen ikke er på topp, og så kan du ta den opp igjen når krefter og arbeidslyst flommer over. Og du blir aldri ferdig. Det er alltid nye opplysninger og personer å finne. Alltid. Ha det gøy!
|
ANNONSER: |