Test: Brother’s Keeper 6.4

Brother’s Keeper er en av klassikerne og sliterne blant slektsdataprogrammer. Programmet har vært populært helt siden DOS-versjonen på 1990-tallet. Det er et av slektsdataprogrammene med flest brukere i Norge. Programmet er på mange måter solid, men det mangler noe av den fleksibiliteten og intuitiviteten mer moderne program har. Derfor havner det midt på treet i vår test, men får et ekstra plusspoeng for brukergrupper og brukerstøtte.

Av Redaksjonen (28.08.2011)

Versjon: 6.4.32
System: PC / Windows
Utgitt: 2011 (oppdatering)
Språk: Norsk (opprinnelig engelsk)
Pris: 300 NOK (Shareware)
Vurdert: 08.2011

Vår vurdering:

Programmet kan lastes ned fra både produsentens nettsider. Disse finnes på norsk og flere andre språk.

Installasjonen av programmet var ganske enkel. Underveis i installasjonsprosessen får du muligheten til å velge norsk språk. Installasjonsprogrammet foreslår at du legger dine datafiler under en katalog som heter C:\Brother’s Keeper 6. Det er en grei løsning, men hvis du f. eks tenker at alle dine brukerfiler ligger i kataloger under C:\Bruker\Navnet ditt, slik Windows og de fleste program foreslår, da kan du fort glemme å ta sikkerhetskopi av dine Brother’s Keeper-filer. Derfor hadde det vært bedre om installasjonsprogrammet hadde gitt deg en bedre anbefaling.

Allerede under installasjonen er det lett å se at Brother’s Keeper (BK) har en fortid i DOS og Windows 98 (som ble utgittt for 13 år siden). Skjermbilder, skrifttyper og dialoger gjør oss nostalgiske, og er veldig 90-tallsaktige. Det virker, men det mangler noe av elegansen mer moderne program har.

Både installasjonsprogrammet og selve BK-programmet gir brukeren greie instruksjoner, men ikke på en så forståelig og intuitiv måte som mer moderne programmer. Og det er vel det som er hovedinntrykket vårt: Solid og greit, men uten brukervennligheten og elegansen.

Når det kommer til den praktiske bruken har vi tidligere kritisert BK for å mangle funksjoner og fleksibilitet. Mye av dette er på plass i versjon 6.4, men det er i en del sammenhenger mer tungvint og vanskeligere tilgjengelig enn i andre slektsdataprogram.

Et eksempel er det å legge inn hendelser. Programmet lister opp en rekke predefinerte hendelser, men de blir presentert i en kaotisk rekkefølge. Hendelser som er svært relevante for mange norske slektsgranskere er blandet sammen med hendelser de fleste norske brukere sjelden vil trenge. Her burde det vært ryddet opp. På et område har BK tatt hensyn til norske brukere. Programmet gir mulighet for å velge preposisjon for stedsangivelse for hendelser. Du kan lett velge mellom på, i, nær, hos osv (altså i Oslo eller på Hamar). Ikke alle amerikansk-baserte program har den muligheten.

Import av en Gedcom-database gikk greit. De fleste data ble tatt med og dataene havnet der de skal.

BK er et helt greit slektsdataprogram. Det gjør jobben, men på en litt traust, rotete og gammeldags måte. Fordelen med programmet er at det har mange norske brukere, forholdsvis god brukerstøtte og en del brukergrupper. Har du ambisjoner om litt mer avansert behandling av det du samler av slektsdata, eller ønsker du mer avanserte utskrifter, eller ønsker du et moderne og intuitivt progra, da bør du velge noe annet. Og så håper vi at Brother’s Keeper 7 snart kommer med nytt grensesnitt og bedre struktur.

Nyttige lenker:

Vår samleside om Brother’s Keeper
Produsentens hjemmeside
Norsk nettsted for Brother’s Keeper

Utskriftsvennlig versjon

Nedenfor finner du en kortversjon. Les hele artikkelen her!

Snakk med eldre slektninger - nå
Eldre slektninger er ofte de beste og nærmeste kildene du har. Snakk med dem om alt de vet om familien, men gjør det nå.

Bygdebøker - gode sekundærkilder
I mange kommuner og bygder er det laget bygdebøker med gårds- og slektshistorie. Her kan du ofte finne informasjon om slekta og om gårder/steder hvor familien har bodd.

Folketellinger i Digitalarkivet
I folketellingene finner du navnene på alle som bodde på et bosted på en bestemt dato. Det betyr at du ofte finner far, mor og barn.

Kirkebøker
Kirkebøker er blant slektsgranskernes aller viktigste kilder. I kirkebøkene finnes dåp, konfirmasjon, vielse og dødsfall.

Still spørsmål - og få hyggelige svar
Det finnes flere elektroniske diskusjonsfora på internett. Her kan du be om hjelp - både helt grunnleggende hjelp og mer avanserte spørsmål.

Meld deg inn i en forening
Som medlem i en slektsgranskerforening eller et historielag treffer du andre som driver med samme hobby. Der får du også hjelp og veiledning.

Skriv ned alle opplysninger du finner
Du tror kanskje at du kommer til å huske det du leser og får høre om dine aner (aner er dine forfedre/-mødre). Det kommer du ikke til å gjøre. Kjøp deg derfor penn og papir med en gang, og gjør det til en vane å notere ned alle opplysninger du finner.

Skriv ned hvor du har funnet opplysningene
Du tror kanskje også at du kommer til å huske hvor du fant opplysningene. Det gjør du heller ikke. Om ett år trenger du å kontrollere om fødselsdatoen til tippoldemor var riktig. Da er det lurt å ha skrevet ned hvor du fant den opplysningen.

Ikke stol på alle kilder
Ikke alt du kommer over av informasjon er riktig. Opplysninger du finner på internett, i slektsbøker eller bygdebøker, er resultat av hva noen andre tror er riktig. Det er ofte ikke det.

Vær systematisk
Som slektsgransker kommer du til å samle haugevis med informasjon. System og orden er derfor viktig.

Lær deg det grunnleggende
Hvis du bruker litt tid på å lære litt om slektsgransking før du starter arbeidet, har du sannsynligvis spart deg for mye dobbeltarbeide.

Ikke bare hva, når og hvor, men også hvordan og hvorfor
Mange slektsgranskere samler på navn, datoer og steder. Senere oppdager de også at de skulle ha funnet ut mer om hvordan og hvorfor begivenhetene oppsto.

Vær ærlig
Ikke skryt på deg kongelige og adelige eller store gårder og pompøse historier. De fleste av oss har småkårsfolk som aner. Ikke gjør historien finere enn den er.

Del kunnskapene med andre
Det er mange som ønsker å få vite om slekten sin. Vær rundhåndet og raus når andre trenger hjelp og informasjon fra deg. Du vil få minst like mye i retur. Slektsgranskere er hyggelige mennesker - vi hjelper gjerne hverandre .

Ha det gøy
Slektsgransking er en spennende og morsom hobby. Den har den fordelen at du kan legge den til side når motivasjonen ikke er på topp, og så kan du ta den opp igjen når krefter og arbeidslyst flommer over. Og du blir aldri ferdig. Det er alltid nye opplysninger og personer å finne. Alltid. Ha det gøy!

ANNONSER: